Unger mobber, alltid. Det er dessverre et faktum, om det er rødt hår, overvekt, hudfarge, eller noe annet som gjør deg en "annen".

Dette verken unnskylder, eller gjør det greit at det skjer. En mager trøst kan i midlertid være at det sjeldent er faktisk rasisme som er motivasjonen bak det.

Dette betyr imidlertid ikke at det er slik det oppleves av mobbeofferet, og kan sette preg på tilværelsen i lang tid. Noe man selv husker som et sleivspark glemt i neste friminutt kan ha vært den siste dråpen i et velfylt beger for mottaker.

Virkeligheten er dessverre ytterst subjektiv, når jeg selv ser tilbake på mine handlinger fra barne- og ungdomsskolen med en voksen manns (fortsatt noe begrensede) forståelse og evne til konsekvensanalyse kan jeg bli oppriktig trist av hva som ble sagt og gjort. Det var imidlertid ikke sånn det var ment den gang da.